English [en]   Česky [cs]   español [es]   français [fr]   italiano [it]   한국어 [ko]   norsk (bokmål) [nb]   Nederlands [nl]   polski [pl]   русский [ru]  

This translation may not reflect the changes made since 2015-04-06 in the English original. Please see the Translations README for information on maintaining translations of this article.

Redd Europa fra programvarepatenter

Tenk deg at hver gang du vurderte hvordan du skulle utforme en del av et program, og særlig når du tenkte å bruke en algoritme som du leste i et tidsskrift eller implementerte en finesse som brukerne etterspurte, så risikerte du å bli saksøkt.

Det er slik det er i USA idag, på grunn av software-patenter. Snart kan det bli slik i mesteparten av Europa ((1). Landene som driver Det Europeiske Patentkontoret, ansporet av store selskaper og oppmuntret av patentadvokater, fremmer forslag å tillate patenter som omfatter matematiske beregninger.

For å stanse dette forslaget, må europeiske borgere handle, og handle snart, ved å snakke med sine nasjonale regjeringer for å reise motstand mot denne forandringen. Tiltak i Tyskland, Sverige, Finland, Nederland, og/eller Danmark er spesielt viktige, for å slutte seg til en kampanje som allerede er underveis i Frankrike.

Patenter har allerede vært helt ødeleggende for fri programvare. På 1980-tallet forhindret de som hadde patentene på kryptering med offentlige nøkler all utvikling av fri programvare for den typen kryptering. De ville gjerne forhindret PGP også, men all kritikken de møtte fikk dem til å gå med på et kompromiss: det ble lagt begrensninger på PGP slik at det ikke lenger var fritt. (Vi begynte utviklingen av GNU Privacy Guard etter at det mest vidtfavnende patentet gikk ut.)

Compuserve utviklet billedformatet GIF, og ble lamslått da Unisys truet med å saksøke dem og alle andre som utviklet eller kjørte programmer som lagde GIF-er. Unisys hadde skaffet et patent på datakompresjonsalgoritmen LZW, som inngår i genereringen av GIF-er, og Unisys nekter å tillate at fri programvare bruker LZW (2). Følgelig risikerer all fri programvare i USA som støtter ordentlige komprimerte GIF-er å bli saksøkt.

I USA, og en del andre land, var fri MP3-programvare utelukket; i 1998 ble amerikanske utviklere som hadde utviklet frie MP3-generatorer truet med patentsøksmål, og tvunget til å trekke dem tilbake. Noen av dem blir nå distribuert i Europa, men hvis det europeiske patentbyrået gjennomfører den planlagte endringen, vil de bli utilgjengelige i Europa også.

Senere i 1998 truet Microsoft WWW, ved å skaffe seg et patent som berørte stilark, -etter at de hadde oppmuntret WWW-konsortiet til å ha med den finessen i standarden. Det er ikke første gang at standardiseringskomiteen har blitt lokket inn i gapet til et patent. De allmenne reaksjonene på dette fikk Microsoft til å trekke seg fra håndhevelsen av patentet; men vi kan ikke basere oss på slik nådighet.

Listen kunne gått videre og videre, hvis jeg hadde hatt tid til å se gjennom gammel post etter eksempler, og hvis det hadde vært plass til å beskrive dem.

Utviklere av proprietær programvare gjør felles sak med utviklere av fri programvare i spørsmålet om patenter, fordi begge ligger an til å tape på patentene. Også utviklere av spesialtilpasset programvare kan tape på programvarepatenter.

For all del, ikke alle taper på programvarepatentene; hvis dét var tilfellet ville systemet raskt blitt forlatt. Store selskaper har ofte mange patenter, og kan tvinge de fleste andre selskaper, store eller små, til å kryss-lisensiere med dem. De unslipper de fleste problemene patenter forårsaker, mens de nyter godt av den makten de gir. Dette er grunnen til at hovedtilhengerne av programvarepatenter er multinasjonale selskaper. De har en god del innflytelse over regjeringer.

Av og til drar et lite selskap fordel av et patent, hvis produktet er så enkelt at det unngår å bli berørt av de store selskapenes patenter, og selskapet dermed unngår å bli tvunget til å kryss-lisnensiere med dem. Og patentinnehavere som ikke utvikler noen produkter, men bare tyner penger ut av dem som gjør det, kan le hele veien til banken mens de trenerer utviklingen.

Men de fleste utviklere av programvare, og brukere av programvare, taper på programvarepatentene, som bidrar mer til å trenere fremgangen innen programvare enn til å fremme utviklingen.

Folk pleide å si fri programvare var en absurd idé, og hevdet at vi ikke var i stand til å utvikle noe stort tilfang av programvare. Vi har imøtegått dem med empiriske fakta, ved å utvikle et bredt spektrum av kraftig programvare som respekterer brukernes frihet. Vi kan klare å gi allmenheten hele spekteret av universelle programmer -med mindre det blir forbudt å gi programvare til allmenheten.

Programvarepatenter truer med å gjøre nettopp dét. Tiden for handling er nå! Gå til www.ffii.org for mer informasjon, og detaljerte forslag til handling. Og vær så snill å ta deg tid til å hjelpe.

Fotnoter

  1. Det Europeiske Patentbyrået, som mange europeiske land bruker, har utstedt en god del patenter som berører programvare, men som blir presentert som noe annet en programvare. Den endringen som nå er til vurdering vil åpne adgangen til ubegrenset patentering av algoritmer og programfinesser, noe som kan føre til at langt fler patenter vil bli innvilget.
  2. Unisys utstedte en fiffig formulert erklæring som ofte tolkes dithen at de tillater fri programvare til å lage GIF-er med, men jeg tror ikke den tillater det. Jeg skrev til lovavdelingen deres for å be om en avklaring og/eller en endring i deres policy, men jeg mottok ikke noe svar.

Andre tekster du bør lese

[FSF logo]“Our mission is to preserve, protect and promote the freedom to use, study, copy, modify, and redistribute computer software, and to defend the rights of Free Software users.”

The Free Software Foundation is the principal organizational sponsor of the GNU Operating System. Support GNU and the FSF by buying manuals and gear, joining the FSF as an associate member, or making a donation, either directly to the FSF or via Flattr.

back to top